Lesing handler om forståelse og avkoding ord. Den tekniske siden ved lesingen handler om avkoding av grafemer og lyd, og sette disse sammen til ord. Vi skiller mellom den syntetiske metoden for å lære å lese (først lære bokstaver, som deretter setter sammen til ord) og den analytiske metoden (helordslesing). Fra tidligere erfaringer har jeg opplevd at disse kombineres ut fra elevenes ulike forutsetninger.
En viktig faktor innenfor leseforståelse er engasjement og motivasjon. Læreren må motivere elevene til å lese, dette kan gjøres ved å finne varierte tekster og bøker som er tilpasset elevenes forståelse og interesser, og engasjere de til videre lesing. et annet element er metakognisjon og lesestrategier. metakognisjon er å tenke over hvordan du lærer, mens lesestrategiene handler om hvordan du skal få best mulig utbytte av en tekst. Ofte introduserer læreren en lesestrategi som den selv tar i bruk.
Duke og Pearsons modell for leseopplæring baserer seg på at leseaktiviteter, opplæring og bruk av lesestrategier, skriving og samtaler om teksten, skaper dyktige lesere. Modellen baserer seg på at elevene skal arbeide både sammen med læreren, med andre elever og selvstendig. Lærerens rolle som veileder vil bli et viktig element i disse situasjonene. En annen modell tilhører McLaughlin og Allen og går over tre trinn. Gjennom disse trinnene skal læreren instruere, forklare, veilede og reflektere over bruken av strategier, før elevene får prøve ut strategiene. Deretter skal de vurdere og reflektere over metoden og sette målsetninger for videre arbeid.
Da jeg hadde fagdidaktisk dag med 7.trinn arbeidet vi med stasjoner hvor elevene fikk prøve ut ulike lesestrategier. Strategiene de tok i bruk var: notater og markering (kun det viktigste), lese "infobokser", overskrifter og sammendrag, og lage tankekart. dette er strategier jeg selv bruker når jeg leser. jeg tror det er viktig at man finner en strategi som passer til den teksten man leser.F.Eks. er ikke markering en god strategi dersom du leser en skjønnlitterær tekst. Når man jobber med lesestrategier på barnetrinnet, kan man bruke strategien hvor man forgriper seg på teksten, altså å prøve å komme frem til hva teksten handler om. Her kan men F.Eks se på bokomslaget og se hva slags informasjon dette gir oss, men også stille spørsmål om hva elevene tror skjer videre i boken/teksten. Dette kan eksempelvis gjøres etter hvert kapittel, eller etter et visst antall sider.
Lesestrategier er et viktig verktøy i skolen, og elevene burde bli introdusert for disse så tidlig som mulig for å skape gode vaner.
Håper dere lærte noe av dette og at det var forståelig. For min egen del ble dette en god måte å repetere stoffet på, samtidig som jeg ble litt mer sikker på denne blogg greia;)
- Hege
Duke og Pearsons modell for leseopplæring baserer seg på at leseaktiviteter, opplæring og bruk av lesestrategier, skriving og samtaler om teksten, skaper dyktige lesere. Modellen baserer seg på at elevene skal arbeide både sammen med læreren, med andre elever og selvstendig. Lærerens rolle som veileder vil bli et viktig element i disse situasjonene. En annen modell tilhører McLaughlin og Allen og går over tre trinn. Gjennom disse trinnene skal læreren instruere, forklare, veilede og reflektere over bruken av strategier, før elevene får prøve ut strategiene. Deretter skal de vurdere og reflektere over metoden og sette målsetninger for videre arbeid.
Da jeg hadde fagdidaktisk dag med 7.trinn arbeidet vi med stasjoner hvor elevene fikk prøve ut ulike lesestrategier. Strategiene de tok i bruk var: notater og markering (kun det viktigste), lese "infobokser", overskrifter og sammendrag, og lage tankekart. dette er strategier jeg selv bruker når jeg leser. jeg tror det er viktig at man finner en strategi som passer til den teksten man leser.F.Eks. er ikke markering en god strategi dersom du leser en skjønnlitterær tekst. Når man jobber med lesestrategier på barnetrinnet, kan man bruke strategien hvor man forgriper seg på teksten, altså å prøve å komme frem til hva teksten handler om. Her kan men F.Eks se på bokomslaget og se hva slags informasjon dette gir oss, men også stille spørsmål om hva elevene tror skjer videre i boken/teksten. Dette kan eksempelvis gjøres etter hvert kapittel, eller etter et visst antall sider.
Lesestrategier er et viktig verktøy i skolen, og elevene burde bli introdusert for disse så tidlig som mulig for å skape gode vaner.
Håper dere lærte noe av dette og at det var forståelig. For min egen del ble dette en god måte å repetere stoffet på, samtidig som jeg ble litt mer sikker på denne blogg greia;)
- Hege
En klar og presis presentasjon av fagstoffet, synes jeg! Spesielt er det nyttig at du knytter fagstoffet sammen med det du har opplevd i praksis!
SvarSlett