Retorikk

 I det to siste forelesningene har temaet vært retorikk. Jeg syns at dette i utgangspunktet var tungt stoff å fordøye, og jeg trengte litt tid på å sette meg inn i de ulike elementene innenfor retorikken.

Retorikk handler om talerens evne til å overbevise, skape troverdighet og tilhørighet til de han skal tale for. Man anvender retorikken for å bli en bedre taler, eller for å skape gode taler. Dette er ikke et nytt fenomen, men har blitt forsket på siden antikken, og Aristoteles (330 f.kr.) og Quintillian er kjente retorikere.

enkelte mener at retorikk kun gjelder for talte ord mens, andre mener at retorikk gjelder skrevne tekster, og om alle former for kommunikasjon; fra taler via tekster, plakater, bilder og film.

I retorikken inngår fem kjente arbeidsfaser, disse fem arbeidsfasene kan lett huskes ved å bruke forkortelsen ”IDEMA”. Vi starter prosesen med Inventio, som tar for seg prosessen med å lete frem relevant stoff  og fremstilling av de argumentene som tjener saken. Deretter tar vi fatt i Dispositio, som består av å ordne stoffet på en hensiktmessig og overbevisende måte. Videre kommer den trolig mest kjente, som er Elocutio, som går på fremføringen og stil. Memoria, som består i å lære talen utenat, og endelig Actio, som henviser til selve fremførelsen med stemmebruk, holdning og kroppsspråk.  De tre første arbeidsfasene  ”IDE” kan også brukes i skriftlig arbeid

Det klassiske retoriske systemet tar også hensyn til tre "bevismidler", som kalles ethos (behage), pathos (bevege) og logos(belære).  Ethos, er talerens karakter, og er med på å gi taleren troverdighet. Pathos, spiller på tilhørernes følelser, og skaper bånd mellom taleren og tilhørerne via sinne, kjærlighet eller medlidenhet osv.  Logos, tar opp sakens innhold, og har som mål å belære, Logos handler om hvordan taleren formidler kunnskapsforståelse eller opplyser om saker.

Videre arbeidet vi med å kjenne igjen ethos, pathos og logos i taler fra kjente personer, og diskuterte hvordan det påvirket oss som lyttere. Jeg opplevde at disse eksemplene ga meg en litt bedre forståelse for dette emnet.

Mot slutten av økten fikk vi i oppgave å finne to nettsider som representere et land, ut fra disse sidene skulle vi finne sidenes troverdighet, ved hjelp av argumenter. Vi skulle velge en side som representerte et land fra et reisebyrå, og en offisiell nettside om dette landet, og sammenlikne ”reklamasjonen” for landet. For å se på nettsidenes ulike oppbygging så vi på noen ulike skjulte argumenter, som man ofte finner i reklamer. Jeg syns dette var en veldig god måte å trekke reklame inn i undervisningen, og jeg ble overrasket over hvor mange av ”triksene” som faktisk påvirker oss som potensielle kjøpere!

Selv er jeg blant de som tror på alt og kjøper gjerne produkter som jeg ikke har noen som helst nytte av, MEN jeg har prøvd!

Vi blogges :)